Det var en gang
en liten mann. Han var en veldig ensom liten mann. Ingen brydde seg
om han, selv om han var snil. De syntes han var for liten. Og de
syntes han så for dum ut. (Barbro Lindgren: Historien om den lille
mannen)
Da ble lille
mann lei seg. Han gikk hjem til musehullet sitt. Musehullet var
ganske stort det var veldig fint der. Han hadde gardiner og to vindu.
Og en tv, sofa, stuebord, spisebord, stoler og et fint lite kjøkken.
Men han var så ensom. Neste dag gikk lille mann ut for å handle da
så han at det sto folk i ring rundt en liten dame. Da kom lille mann
og sa: «La hun få være i fred». Fordi de sa stygge ting til lille
dame. Så tok lille mann tak i lille dame og dro hjem til musehullet
sitt. Da sa lille dame «takk for at du reddet meg» «bare hyggelig»
sa lille mann. «Du hadde det fint her» sa lille dame. «Takk» sa
lille mann. Så bodde de sammen. Da var ikke lille mann ensom lenger.
Tobias
